hvil ifred...

Er så rart å sette ord på det. Men herrgud så trist det er å vite at jeg ikke kommer til å ha lange, morsome, triste samtaler med deg på msn igjen.
Ei nettvenninne av meg døde igår etter en ganske tøff tid med en hissig kreft. Hun fortjente virkelig å slippe all smerten. Mine tanker går til hennes familie og nærmeste venner. Jeg vet at jeg kommer til å savne henne så kan ikke tenke meg hvordan mannen hennes har det. For ikke å snakke om alle andre rundt henne.

håper du slipper smerten der du er nå og ser ned på dine barn sammen med sønnen din.. Deres storebror.

savnet etter deg er der hos mange av oss. Synd vi aldri rakk å møtes til tross for at vi faktisk ikke bodde så langt unna hverandre....

Jeg er bare et menneske jeg og....

Jeg føler at tittelen på innlegget sier så vanvittig mye.
Jeg vet jeg er av den personen som gir og gir og vil at alle andre rundt meg skal ha det bra.
Og jeg vet jeg har svikta enkelte her helt vilt om dagen. Mange jeg vet jeg burde vært flinkere til å ta kontakt med.
Men jeg klarer rett å slett ikke. Jeg vet snart ikke hvor jeg skal hente kreftene mine fra. Jeg vet jeg idag har såret et menneske jeg er blitt veldig glad i og jeg beklager. Jeg håper indelig du vet selv hvem du er om ikke anna blir jeg nok skuffa.

Utover dette føler jeg at noen av mine venner ikke har hørt så mye fra den Eli de kjenner. Jeg håper ikke dere er sure på meg og er skuffet. Dette har ikke vært meningen i det hele tatt.... Men håper dere kan tilgi meg og eventuelt bare gi meg en lyd om dere føler dere sveket på noen måte så kan vi heller snakke om det..

Ny uke nye muligheter.

Denne uken kommer til å bestå av utrolig mye jobbing.. Jeg skal jobbe bortimot 60 timer. og tro det eller ei. Men jeg syns faktisk det er veldig greit. Selv om jobben til tider kan være utrolig kjip. Det å bare sitte der å være til stede kan ta på for hvem som helst. Men når alt kommer til alt er det en knakanes jobb. Med gode kolegaer som man ser når man kommer og går. Ellers sitter man mye alene. Noe som og er greit. Man må vite at man er tøff no til å kjempe de kampene som kan komme. Vite at man stoler nok på seg selv. At men er trygg på den jobben man utfører.

Ellers skjer det ikke mye nytt i mitt liv. Eivor prater mer enn noen gang. Hun skravler som en foss og er bare mer og mer sikker på hva hun vil. Forteller glatt at hun ikke vil bade, men i kjelleren for å dusje. Eller når vi skal dra fra bestemor eller oldemor eller noen andre så vil hun ikke ha kos..
Mens i barnehagen derrimot skal hun ha kos av alle før hun kan dra hjem.
Det blir rart å se Henne så lite som jeg skal de to kommende ukene. Jeg leverer henne i bhg i mårratidlig og ser ho ikke før jeg vekker ho på onsdag for å sende ho i bhg igjen. Sånn blir det frem til fredag hvor hun da blir hos bestemor og bestefar helga over.. For ikke å snakke om at hun da tar ferie fra bhg og blir en hel uke hos bestemor og bestefar hvor jeg ikke kommer til å se henne mye.. det er 2 uker hvor jeg nesten ikke ser ho... Kjenner at dette kanskje gnager litt i hjertet mitt når jeg tenker på det. Men skal man se det fra den posetive siden så har både hun og jeg godt av dette.. Vi er jo såppas mye sammen ellers.. Så det må jo bare gå =)

Tror jeg stopper her. Må nesten pakke litt klær og litt til å være vekke de dagene jeg skal.. Henger litt etter ikveld merker jeg..

Ha en fin uke alle sammen =)