Hvorfor er det ofte slik at noen bestandig har uhell når det kommer til kjærlighet?
Er det fordi man leter etter noe som ikke finnes? Eller er det fordi man er redd for å gi av seg selv? Redd for å slippe folk inn på seg?
Når det kommer til meg og kjærlighet så vet jeg sannelig ikke.. Kanskje jeg er for egen? for sta? eller som en venn sa istad.. Du er sær.. Vil vel ikke si jeg er enig med han..
Men det finnes vel en kropp der ute som kan klare å sluke meg med mine feil og mangler? klare å leve med meg uten å rette alt for mye på meg..?
Er jeg kravstor når det kommer til hva jeg forventer av en kjæreste? Begynner jaggu å bli usikker.....
Har ei tante som syns det er veldig morro å lese mine horoskop for å se om det kommer til å stemme, så idag når jeg møtte henne for lunsj sa hun: Skal du noe ikveld? -Ikveld sier jeg.. Nei jeg kommer meg da ikke noe sted.
Så bra svarer hun. For det står i horoskopet ditt at du skal møte drømmemannen ikveld. Og at du kommer til å satse fult.. MEN sier hu.. Det værste er at han skal visst være en vær. Jaha ja.. og det er ille?
Skal man velge å tro på slikt?
Eller møter man den rette ute på byen?
Kan man finne den rette på nett?
Hvordan vet man at den man møter og faller for er DEN rette? Har den rette en lapp i panna hvor det står: Jeg er den rette for deg Eli Anett?
Her ble det jaggu mye spm.. Jaja..
Hmm, jeg har i grunn veldig lite erfaring, og dermed ingen råd til deg. Jeg har trossalt vært sammen med samme mannen i 13 år, as u know.
SvarSlettJeg tror den rette dukker opp, det er vel en som er ment for alle?! Jeg aner ikke. Jeg håper DU finner han, eller han finner deg for den saks skyld. I hvertfall at dere finner hverandre. En dag, Eli Anett. En dag.