Det er lørdag kveld og jeg kjenner at det å legge seg kanskje ikke er fryktelig feil.. Men jeg har overhode ikke lyst. Ikke lyst til å legge meg, ikke lyst til å se tv... Det frister heller ikke å strikke, lage smykker eller å lese... Jeg har fryktelig lyst til å stikke på grisefylla.. og det har jeg vel egentlig hatt lyst til i heeeele dag..
På slike dager er det kjedelig å være lenka fast her hjemme. Uten muligheten til å stikke ut til folk jeg vet er på fylla.. Fysjameg.. Jaja.. Men sånn er nå engang livet. Jeg har valgt å beholde et barn.. Og jeg angrer overhode ikke på det. Er det noen som gir meg gode dager, gode stunder.. Så er det min lille engel.. Og jeg tror nok ikke det er noen her som tviler på at jeg virkelig bryr meg om henne heller..

Men av og til.. en sjelden gang i blant, hadde det vært deilig å bare kunne sitte hjemme og tenke: nei nå stikker jeg en tur på byen og bare kunne dra!
Mens andre dager er det bare deilig å sitte hjemme en lørdag og tenke: fy så deilig det er å vite at man ikke har ødelagt søndagen. At man blir vekka av verdens søteste jente som roper: mamman min... Mamman min... jeg bare elsker følelsen av å høre noen som virkelig er glad i en rope å smile søtt når du titter inn til de.. Det å være mor en en ubeskrivelig deilig følelse.. Og jeg ville aldri byttet den ut mot noe.. ALDRI.. Ikke engang de dagene hvor du våkner opp med en unge som nekter å gå ut av senga og som nekter å høre.. En unge som raserer alt den kommer over å skriker av full hals.. Det er en egen sjarm over det selv om man kanskje har lyst til å filleriste denne lille som IKKE vil høre på mamman sin aldri så mye.. Og når du legger de om kvelden og sier: mamma elsker deg.. Og svaret fra senga er: Nei mamma..  Tilogmed da er de til å spise opp...

Jeg vil avslutte innlegget med å sende noen varme tanker til ei venninne jeg vet har det litt tøft denne helga.. Du skal vite at du er i tankene mine og at jeg bryr meg masse om deg..