Noen ganger kan man begynne å lure på hva slags mennesker som finnes i denne verden. Og jeg som alltid har hatt respekt for de som er eldre enn meg, men når de faktisk viser seg fra en side du vil sammenligne med noen på 17 så begynner jeg å tenke.. Hvor syk er egentlig denne verden? og hvor barnslig går det ann å bli?
Jeg kan godt skjønne at enkelte ting er vanskelig å ville forstå. Men prøv i det minste å ta disse tingene på en voksen måte? Om du sitter aldri så mye å griner å skulle ønske ting var annerledes.. Kan du ikke bare brøle dette ut på andre istede for å begynne å oppføre deg som en 17åring?
De sier at i krig å kjærlighet er alt lov... Og da tror jeg nok de mener at det faktisk er lov å tenke litt også..
Så sitter man tilbake med hue fult av tanker.. Er det dette man vil? er det sånn man vil ha det resten av livet? Kan man leve med å ha det sånn?
En ting er sikkert.. JEG godtar ikke dette.. Så her må ting iallefall gjøres.. Kanskje stilles et ultimatum også..
Jeg vil velge å ha det bra i mitt liv..
Og bra har man det når man kan våkne om mårran å smile.. Når man vet at man har venner som stiller opp. Tusen takk til dere som måtte gjennomgå min lille klaging igår.. Men vit at jeg er her for dere når dere måtte trenge meg!! BRUK MEG JENTER..
Jeg er ufattelig glad i dere!!!
*klem*
Jeg er ufattelig glad i deg også snuppelure, trenger ikke være.. hmmm.ehh... smart for å skjønner det:P hehe.. Klem fra hu derre Line:P
SvarSlett