Jeg hadde et håp om at 2011 skulle bli mitt år.. Men enn så langt ser det ikke ut til at ting går min vei.
Jeg hadde håpet på mer tid sammen med kjæresten og ser jo nå at vi sees nesten mindre nå enn før jul.. Noe jeg føler er super trist. Grunnene til dette er fordi han og dattera hans er mye syke. Når han først er frisk og rask så kræsjer det med når jeg jobber..
Når skal vi da få tid til å pleie hverandre? Jeg kan ærlig innrømme at dette virkelig tærer på meg og mine følelser.. Og ja.. Jeg blir vel litt usikker på nokså mye. Er jeg bra nok? Er jeg for feit? For innpåsliten? Er det meg det er noe galt med? Er ikke dette sånn typisk jentetanker.. ?
Også en annen ting som plager meg litt. Jeg har jo bare vikariat på denne jobben som jeg faktisk trives på.. Hva skjer etter det? 6mnd går fort.. Vi er allerede 3mnd ut i de 6mnd. Og når er det riktig å spørre sjefen om hva som skjer etter de 6mnd? Når vet de det?
Tenker jeg avslutter her.. Før det blir for mye sutring her..
Huff, det er veldig typisk jentetanker ja. Men størelse har da ikke noe å si på om kjæresten er glad i deg eller ikke, men skjønner så inderlig godt følelsen. Nå har ikke jeg akkurat hatt noe kontakt med deg de siste altformange åra, men husker deg ikke da som impåsliten iallfall.'
SvarSlettHåper du snart kan føle og tenke at du er god akkurat som du er.